Ved tro levde han (Abraham) i løftes land som i et fremmed land. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løfte. han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper. (Heb 11:9-10.)
... I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som som var lovt. MEN DE HADDE SETT DET LANGT BORTE, OG HILSTE DET. OG DE BEKJENTE AT DE VAR FREMMEDE OG UTLENDINGER PÅ JORDEN. For de som sier slikt, gir til kjenne at de søker et fedreland. Hvis det var landet de dro ut fra, de tenkte på, så hadde de hatt tid til å vente tilbake.
MEN NÅ ER DET ET BEDRE LAND DE LENGTER ETTER, DET HIMMELSKE. DERFOR SKAMMER IKKE GUD SEG OVER DEM, VED Å BLI KALT DERES GUD. FOR HAN HAR GJORDT EN STAD FERDIG TIL DEM. (Heb 11:13-16.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar